Hypokondrisk lidelse: En dypdykk i helseangst

Helseangst, ofte betegnet som hypokondrisk lidelse, er en psykologisk tilstand der individer bekymrer seg for muligheten for å ha alvorlige medisinske sykdommer, selv når medisinske undersøkelser ikke finner noe galt. Fenomenet påvirker både menn og kvinner likt og kan bidra til betydelige stress- og fungeringvansker i dagliglivet.

Karakteristiske trekk ved hypokondrisk lidelse

Personer med en hypokondrisk tendens har en vedvarende fokus på kroppens signaler, både normale og mindre merkbare. Enhver kroppslig følelse tolkes ofte som noe alarmerende. Denne konstante overvåkningen etter symptomer kan skape en ond sirkel av stadig bekymring. Ofte oppsøker individer med helseangst flere leger for samme problemstilling, i håp om å få bekreftet eller avkreftet frykten.

Internett har dessverre også blitt en vanlig kilde til informasjon for mange. Søkemotorer kan forsterke frykten ved at man lett finner informasjon som støtter den verste antakelsen. Denne måten å håndtere angst på kan i verste fall forsterke symptomene av selve lidelsen.

Årsakene bak helseangst

Helseangst kan utløses av flere faktorer. Alvorlige sykdommer eller dødsfall i nær familie kan sette i gang en frykt for egen helse. En annen betydelig faktor kan være en endret livssituasjon, som får personen til å oppfatte ellers normale kroppsfornemmelser som truende.

Det er verdt å merke seg at tidligere livserfaringer og personlighetstrekk ofte spiller en rolle i utviklingen av en hypokondrisk lidelse. Mennesker som har en tendens til å gruble, bekymre seg over detaljer og har vanskeligheter med å uttrykke følelser, kan være mer sårbare. En slik tilstand kan også være en del av andre psykiske lidelser, og det er ikke uvanlig at helseangst debuterer i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, ofte trigget av stress.

Behandlingsmuligheter og prognose

Samtaleterapi er ansett som en av de mest effektive behandlingene for helseangst. Målet er å hjelpe individet til å forstå at frykten for sykdom er selve utfordringen, ikke selve symptomene man bekymrer seg for. Gjennom terapi lærer pasientene å gi kroppens signaler en mer realistisk betydning. En viktig del av behandlingen kan også være å restrukturere samarbeidet med helsevesenet. Ved å begrense antall helsepersonell man oppsøker, kan man redusere angstrelaterte undersøkelser og diagnoser som ikke er nødvendige. Dersom helseangst oppstår som en del av en annen psykisk lidelse, vil en fokusering på å behandle hovedlidelsen ofte føre til en forbedring i helseangstsymptomene.

Til tross for at helseangst kan være en langvarig tilstand, har mange personer stor fordel av behandling. For de som utvikler helseangst etter en livsforandring eller familiær krise, kan kortvarig behandling være til god hjelp. Å opprettholde en viss bevissthet rundt kroppens signaler er normalt, men det er viktig at denne bevisstheten ikke tar overhånd i hverdagen. For de som ønsker ytterligere innsikt i helseangst og håndtering av egne bekymringer, kan Spor Sykepleieren være en nyttig ressurs for å få råd og informasjon om tilstanden.